Det finnes internettfora for sånt. Spar meg for det gode!
Det er ikke intimiteten i seg selv jeg har noe i mot. Jeg vil gjerne høre folks innerste hemmeligheter. Men det må jo være juicy. De må være noe som får facefølgerne til å føle seg bedre. At du har syklet tre mil og forbrent 2300 kalorier interesserer meg langt opp på innsiden av ryggraden. Det eneste det gir meg er dårlig samvittighet og en økt bevissthet på hvor mange lag med fett rundt hjertet det er siden jeg selv trente sist.
At du har tatt juleferie og fått hjemmelaget middag av kjæresten, som deretter tok oppvasken og støvsugde, kan du godt skrive på en lapp du legger i peisen dere sitter og nikoser dere foran. IKKE bruk det som nok en strøken facebookfasade.
Jeg får brekningsfornemmelser av idyll – jeg vil oppildnes av bedrag.
Selv oppdaterer jeg statusen ofte og stort sett i utide – garantert med en haug av informasjon facebookfrender flest kan klare seg uten. Men jeg prøver i hvert fall å passe på at de handler om flauser, feil og fanteri. Har man først spist femten kokosboller på én dag, kan man i det minste passe på at det kommer noe godt ut av det: Nemlig andres mulighet til å føle seg bedre enn deg. De færreste har jo spist flere enn fire.
Våkner du på en fremmed sofa i suburbia, etter et nachspiel med det du trodde var kule vampyrer (etter å ha sett 22 episoder av ”True Blood” sammenhengende forut for festen), og finner Vidkun Quislings ”En fører blir til” på bordet foran deg, er det bare å legge kortene på nettet. Mest sannsynlig vil det bidra til at noen føler DERES søndag blir hundre ganger bedre.
Det er bare å innse at det kun er én sann fryd, nemlig skadefryd. Fremkall den i et statusfelt nær deg. Nå!
Herlig:o)
SvarSlett