IDIOTFELLEN

Når du har kjent finanskrisen etse hull i den fra før av anoreksiske overskuddsposten, byttet ut Gilde med First price og tørket deg bak med resirkulert grovpapir, er det vanskelig å ha empati med sløserne på skjermen.

Jeg snakker selvfølgelig om «Luksusfellen» på TV3. Jeg klarer ikke å se på det programmet uten at aggresjonen klorer seg knurrende opp fra stemmebåndene før første reklamepause. For menneskene som hjelpes er ikke ressurssvake skoletapere som ikke visste bedre og ble svindlet av en slu, nigeriansk e-postliga. Dette er IDIOTER som har slengt på seg økonomiske skylapper og kjørt full kredittpinne hele veien til konkurs.

I fjor høst, da lommebøkene gikk tomme og konjunkturpilen stupte til bunns, gikk seertallene til «Luksusfellen» til topps. I stedet for å være ute og drikke 40-kroners kaffe, satt 320 000 seere hjemme og fulgte andre menneskers ruin på ruta. Pengebokpornografien var så suksessfull at TV3 nå kjører ny runde med deltakere som er villige til å legge alle kredittkortene på bordet.

I går var det noen stakkarer med 70 000 i inntekt i måneden, hus med leieleilighet, hytte, naust, to biler og campingvogn som felte sine salte tårer. De hadde like godt latt være å åpne regningene og inkassovarslene i et år, for det var så skummelt, snufs. Nå satt de «plutselig» med 1,3 millioner i kredittgjeld og et varsel om tvangssalg av huset på nakken, dobbelsnufs. Og banken ville at de skulle selge hytta, hyyyyl.

HELDIGVIS strakte TV3s eksperter ut en hjelpende hånd til de kjøpelystne som hadde klart å bruke fem ganger så mange penger som de hadde. Det er jo de som virkelig trenger det! Glem oss kvinner og menn i gata som sliter med å balansere budsjettene i null fordi vi tilpasser forbruket etter inntekt og utgifter. Det er jo en crazy bananas idé! Nei, hjelp overforbrukerne! Gi dem først gjeldssanering, deretter SPA-opphold, gratis strøm eller et nytt kjøkken i premie. DET er motiverende det.

Men det ironiske er jo at vi, som selv tuslet slukørede hjem fra kjøpefesten før kortet ble avvist, likevel strømmer til et hjelpeprogram for dem som ble og gikk berserk på kjøpefestens nachspiel.

Og til tross for min evige irritasjon, blir jeg blant de trofast seerne også i 2009. For når virkeligheten klyper oss i armen, gjelder det å holde blikket fast festet på det som er helt absurd.

(Min første, lille irritasjonsversjon stod på trykk i VG Fredag våren 09)